Litt artig å lage en side om dette også:)

Siden dette året absolutt ikke kommer til å få den endelsen jeg trodde den skulle få, så tenkte jeg at det kunne være artig med en blogg for dette også...
Lørdag 3.februar fant jeg da ut at jeg var gravid...da var jeg 6 uker og 1 dag på vei i følge beregningene....kan trygt si at det kom som et sjokk!
Var absolutt noe jeg ikke var forberedt på, og noe som garantert ikke var planlagt..Men nå var det nå skjedd, og noe som jeg måtte ta stilling til for hva jeg ville gjøre..

Mangen tanker som suste omkring, men første natten var jeg så utslitt at jeg sovnet på flekken..
Så var det jo det å finne fordelene og ulempene ved dette, og til og med jeg såg jo at det var flere ulemper ved å få dette barnet enn fordeler..ikke kjenner jeg pappen noe godt (som for øvrig heter Asbjørn), ikke er vi sammen og ikke bor vi på samme sted..
Altså at jeg må forberede meg på å bli alenemor..ikke en ønskelig situsjon selvfølgelig....

Meeen, det skjer noe med en når en vet at det ligger et lite nurk inni magen..så etter mye tenking, fant jeg ut at jeg ville beholde det:)
Jeg ville bestemme meg før jeg sa noe til Asbjørn..ville ikke vite hva andre tenkte & følte om dette, men at jeg visste hva jeg følte var riktig for meg..!
Så når jeg fortalte det ble han like sjokket som meg selvfølgelig, kanskje ikke så lurt å si det i tlf mens han var ute å kjørte..hehe...kunne jo risikert at han hadde kjørt av veien:)
Men når jeg først hadde tatt opp tlf for å ringe, så måtte jeg bare få sagt det...
Selvfølgelig ble ikke dette motatt med så veldig positiv reaksjon, det skjønner jeg jo godt med tanke på situasjonen vi var oppi..

Men han skjønte etter hvert at dette var noe jeg var bestemt på, og ville...Så han har nå etter hvert blittt veldig forståelsesfull og sier han vil være en del av dette, og hjelpe til mest mulig..så ikke noe er bedre for meg enn å høre det..

Så nå er planen at jeg skal flytte til Stavanger for å bo nærmere han..med tanke på at det er enklere for meg å flytte dit, enn for han å si opp jobben, selge huset og flytte til Bergen..Så jeg/vi satser på at dette skal fungere bra, og at vi hjelper hverandre mest mulig..

Selvfølgelig er det trist for meg å måtte flytte fra familie og venner, men nå skal jeg nå få meg et helt lite nytt familiemedlem:)Og føler at det er viktig at pappaen får være en del av dette, når han sier han vil gjøre alt for at vi skal trives i Stavanger...og jeg vil jo absolutt ikke nekte spiren min i å ha en pappa heller:)

Så vi får se da vet dere...hva fremtiden bringer...