14 uker på vei...

Ja, er utrolig hvor for tiden går..over en uke siden jeg var på ultralyd allerede...har enda ikke fått bildene, av en meget så treg lege..men håper på at de kommer snart....!!
Her er litt om hvordan babiesen er nå:

Fra 14 uker og 0 dager til 14 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 50 g
CRL: 8 cm
Full lengde: 10 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 12 uker gammelt. Hodet er fremdeles stort i forhold til kroppen, men kan nå holdes oppe av hals og nakke. I kinnene vokser sugemusklene. Når de blir større, får ansiktet mer babyaktig utseende med lubne kinn. Fosteret begynner å produsere spytt.

Ansiktshår dannes og man kan begynne å ane hårmønsteret på hodet. Lungene utvikles og fosteret begynner å puste små mengder fostervann. Dette er svært viktig for at lungene skal utvikle seg riktig, og fosteret får viktig trening i noe det skal beherske ved fødselen. Fosteret svelger også fostervann og sugeevnen er bedre utviklet nå.

Hjertet pumper 28 liter blod hver dag. Det høres kanskje mye ut, men det nyfødte barnets hjerte pumper hele 350 liter i døgnet!

Milten begynner sin oppgave overvåket av leveren. Den vil fjerne gamle røde blodceller og produsere antistoffer. Fostervannet fornyes hver tredje time.

Armene har nesten nådd sine endelige proporsjoner, men beina er fremdeles relativt korte. Hendene, særlig tomlene, blir mer funksjonelle. Bevegelsene blir stadig mer kontrollerte og mykere, og fosteret kan bevege både hode, munn, lepper, armer, håndledd, hender, bein, føtter og tær! Noen kjenner allerede disse fjørlette bevegelsene, men som regel vil du ikke kunne kjenne dem på noen uker ennå.

Og her kan man se hvordan fosteret og kroppen utvikler seg...

Første innkjøp...

Mens jeg var hjemme kunne mamma endelig få lov til å kjøpe noe klær til babiesen...jeg har nektet henne det helt til det har gått 3 mnd:)hehe...

De søte små skoene har jeg fått av min gode kusine Monica...og fikk et fint kort ved siden av:)Mye glad i deg vennen min...

Når jeg kom tilbake til Dublin følte jeg at det var på tide at jeg kjøpte de første klærne også:)Har nå gått for meg selv i det stille og ikke turt å kjøpt noe...ville liksom få vite at alt var i orden først..men nå som vi har vært på ultralyd og fått konstatert at det var det, så kunne jeg spandere på meg (oss) et lite klesplagg:)

Andre "kontroll"..

Følte jeg måtte en tur hjemom oppi alt dette...få snakket litt med både familie og ikke minst Asbjørn...
Fredag 16.mars var jeg hos legen i Knarvik..fikk tatt en del blodprøver, veid meg og skrevet under på noen papirer..
Hun fikk ikke bestilt noe ultralyd fordi det var for kort tid til før jeg skulle tilbake til Dublin..da måtte jeg i såfall gå på en
privat klinikk...

Torsdag 22.mars reiste jeg til Stavanger for å møte Asbjørn..vi hadde nå en del å snakke om...og jeg følte vi fant ut av mye...
Og han fikser jo opp, så samme kveld så fikk vi time hos en privatklinikk for første ultralyd..
Må si det var skikkelig rart å se så tydelig et lite barn ligge inni magen, når jeg ikke hittil har hatt noen som helst symptomer på at jeg skulle vært gravid..
Der fikk vi se både hode, 2 stk bein, og 2 stk armer:)Og alt var perfekt sa legen..nå er jeg i følge beregningene 13 uker på vei, så det var jo godt å høre at alt stod bra til når en nå først har kommet over "12-ukers-kneiken"...
Ikke mer enn 6 cm var lille spiren...



Fra 13 uker og 0 dager til 13 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 35 g
CRL: 7 cm
Full lengde: 8,5 cm

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 11 uker gammelt.
Hjernen vokser videre, og spesielt forhjernen vokser seg større for å dekke over de andre hjernestrukturene.
Inndelingen forblir den samme. Fosterets beinmarg, lever og milt produserer blodceller.
Fosteret har begynt på sin store vokseperiode og spreller rundt i livmoren.
Selv om du ikke kjenner det sparke ennå, vil fosteret kunne kjenne deg.
Om du dytter forsiktig mot livmoren, vil fosteret bevege seg.

Første "kontroll"..

6.februar fikk jeg legetime her i Dublin for at jeg skulle virkelig få sjekke om graviditetstestene viste riktig....
tok hele 3 sekunder før legen sa: "-you are definitely pregnant!"..
Hmmm..så da fikk jeg i det minste vite det:)

Litt artig å lage en side om dette også:)

Siden dette året absolutt ikke kommer til å få den endelsen jeg trodde den skulle få, så tenkte jeg at det kunne være artig med en blogg for dette også...
Lørdag 3.februar fant jeg da ut at jeg var gravid...da var jeg 6 uker og 1 dag på vei i følge beregningene....kan trygt si at det kom som et sjokk!
Var absolutt noe jeg ikke var forberedt på, og noe som garantert ikke var planlagt..Men nå var det nå skjedd, og noe som jeg måtte ta stilling til for hva jeg ville gjøre..

Mangen tanker som suste omkring, men første natten var jeg så utslitt at jeg sovnet på flekken..
Så var det jo det å finne fordelene og ulempene ved dette, og til og med jeg såg jo at det var flere ulemper ved å få dette barnet enn fordeler..ikke kjenner jeg pappen noe godt (som for øvrig heter Asbjørn), ikke er vi sammen og ikke bor vi på samme sted..
Altså at jeg må forberede meg på å bli alenemor..ikke en ønskelig situsjon selvfølgelig....

Meeen, det skjer noe med en når en vet at det ligger et lite nurk inni magen..så etter mye tenking, fant jeg ut at jeg ville beholde det:)
Jeg ville bestemme meg før jeg sa noe til Asbjørn..ville ikke vite hva andre tenkte & følte om dette, men at jeg visste hva jeg følte var riktig for meg..!
Så når jeg fortalte det ble han like sjokket som meg selvfølgelig, kanskje ikke så lurt å si det i tlf mens han var ute å kjørte..hehe...kunne jo risikert at han hadde kjørt av veien:)
Men når jeg først hadde tatt opp tlf for å ringe, så måtte jeg bare få sagt det...
Selvfølgelig ble ikke dette motatt med så veldig positiv reaksjon, det skjønner jeg jo godt med tanke på situasjonen vi var oppi..

Men han skjønte etter hvert at dette var noe jeg var bestemt på, og ville...Så han har nå etter hvert blittt veldig forståelsesfull og sier han vil være en del av dette, og hjelpe til mest mulig..så ikke noe er bedre for meg enn å høre det..

Så nå er planen at jeg skal flytte til Stavanger for å bo nærmere han..med tanke på at det er enklere for meg å flytte dit, enn for han å si opp jobben, selge huset og flytte til Bergen..Så jeg/vi satser på at dette skal fungere bra, og at vi hjelper hverandre mest mulig..

Selvfølgelig er det trist for meg å måtte flytte fra familie og venner, men nå skal jeg nå få meg et helt lite nytt familiemedlem:)Og føler at det er viktig at pappaen får være en del av dette, når han sier han vil gjøre alt for at vi skal trives i Stavanger...og jeg vil jo absolutt ikke nekte spiren min i å ha en pappa heller:)

Så vi får se da vet dere...hva fremtiden bringer...